|
|
1. BKK Kraftsalg er en dyr leverandør til innbyggerne i eierkommunene Konkurransetilsynets liste over gjeldende priser per 14. mai 2001 viser at BKK Kraftsalg AS er blant de dyreste kraftleverandørene, med en pris på 40,92 øre per kWh. BKK Kraftsalg AS tar 12,28 øre mer enn den billigste leverandøren og ligger bare 2,94 øre under den dyreste leverandøren. BKK Kraftsalg AS har varslet ytterligere en prisøkning til 41,79 øre fra 24. mai, noe som vil skyve BKK enda nærmere pristoppen. Jeg har foretatt en gjennomgang av Konkurransetilsynets rangerte lister, og de viser at hittil i 2001 har BKK Kraftsalg konsekvent ligget nærmere den dyreste enn den billigste leverandøren. Rundt årsskiftet var det store avisoppslag om at BKK hadde vært blant de fem dyreste kraftleverandørene i Hordaland i hele 2000. BKKs prispolitikk har nå som mål å loppe kundene for mest mulig penger for å bygge opp konsernets finansielle muskler, slik at den ambisiøse oppkjøps- og ekspansjonspolitikken kan finansieres. I vannkraftfylke nr. 1 i Norge burde BKK være opptatt av å fungere som en gunstigst mulig leverandør for innbyggerne i eierkommunene. 2. BKKs prissystem fungerer miljøfiendtlig Til alt overmål fungerer BKKs prispolitikk direkte miljøfiendtlig. BKKs system for nettleie, med en stort fastbeløp, fører til at jo mer strøm man bruker, jo lavere blir gjennomsnittsprisen per kWh. Det faste, nødvendige forbruket er fryktelig dyrt. Overforbruk er billig. Foruten at nettleien i seg selv er veldig dyr, fungerer dette systemet akkurat omvendt av hva et miljøvennlig system ville gjøre. Det riktige ut fra et miljøsynspunkt ville åpenbart være å gjøre det dyrt å bruke mye strøm, men billig å bruke lite. |
|
3. Forslag om at BKK går fra en miljøfiendtlig og usosial prispolitikk til en miljøvennlig og sosial prispolitikk BKKs prissetting overfor innbyggerne i eierkommunene burde ha to mål: 1. Fungere riktig miljøpolitisk 2. Ha en sosial innretting overfor innbyggerne i eierkommunene, slik at også de som har dårlig råd kan vite at de i hvert fall kan klare å betale for den livsnødvendighet som et visst minimumsforbruk av elektrisk strøm er for de fleste. Miljøpolitisk er det to hensyn som er viktig: I påvente av at det satses på å utvikle enda bedre energikilder, bør det nødvendige energiforbruk til vanlige husholdninger heller dekkes med miljøvennlig vannkraftbasert strøm enn med oljefyring eller lignende ikke-fornybare og/eller forurensende energikilder. Dessuten bør prisstrukturen oppmuntre til energiøkonomisering. Et prissystem som fungerer miljøpolitisk riktig samtidig som det er sosialt akseptabelt, kunne da se slik ut: Det burde være relativt billig å bruke den strøm man trenger til et nøkternt, nødvendig forbruk, for å hindre bruk av mer miljøskadelige energiformer. Så burde man gjøre det dyrt å bruke energi utover en slik moderat ramme, dvs. at man stimulerte til energiøkonomisering ved at "overforbruk" kostet mye. Dette er akkurat det omvendte av hva BKK gjør. Som kjent er et slikt to-pris-system ingen epokegjørende oppdagelse: Det var det systemet som dominerte husholdningsmarkedet i Norge før energiloven ble innført. BKK-konsernet rapporterer om svære overskudd, som man vil ha for å styrke sine finansielle muskler til oppkjøp og nordisk ekspansjon. Samtidig irriterer innbyggerne i eierkommunene seg kraftig over at BKK behandler dem som profitt-objekter i stedet for å drive en energipolitikk som er samfunnsmessig ønskelig. For kundene er det knekkende likegyldig at man internt i konsernet har valgt å legge kraftsalget til et eget selskap mens det tas ut enorm profitt i kraftproduksjonen. BKK må som konsern være ansvarlig for helheten i sin politikk. Den nåværende politikken påfører BKK et dårlig renommé på hjemmebane: Hos innbyggerne i eierkommunene. Det er ikke akseptabelt. Jeg ber om at det blir gitt anledning til å diskutere BKKs prispolitikk på bedriftsforsamlingens møte 1. juni 2001, jfr. allmennaksjeloven § 6-37 femte ledd: "Bedriftsforsamlingen kan vedta anbefalinger til styret om hvilken som helst sak" |